Agility: Penny tar hel slalom for første gang.Foto: g-emma.dk

Rookien tipser Maria Brandel & om nemesis Slalom 1


Rookien rådgiver Maria Brandel & om nemesis Slalom
…hva i h*** var det jeg just gjorde? Maria Brandel, verdensmester i lydighet legger ut et velkjent tema i bloggen om hundetreningens berg og dalbane. Temaet er ikke nytt, og du kjenner til det, den øvelsen, momentet, uavhengig av hundesporten, det øyeblikket hvor det føles som om alt går skeis, du og hunden kan ingenting og du gikk 1 skritt frem og 5 skritt tilbake. Og det motsatte selvfølgelig, når poletten ramler ned og du og hunden får Det kicket.

Maria hadde en hendelse nærmere det første slaget og jeg tillater meg å sitere.

“Sista dagen på vårt internationella läger gjorde jag ett tävlingsmässigt pass. Jag tyckte det gick riktigt usligt, det verkade som jag lyckats med att skapa en långsam hund med dessutom dålig stadga. Egentligen har jag ingen teori om varför det gick så extremt dåligt just då- kanske var hon trött efter dagarna- kanske drogs jag med i en negativ känsla som förstärkte de sämre delarna. Jag blev helt enkelt grinig och irriterad då det såg ut som två års arbete (nåväl i skuggan av Ylle kanske vi ju inte tränat direkt supermycket… men ändå) inte lett till så mycket annat än dålig stadga. Hursomhelst har jag tränat henne vidare, tagit tag i stadgedelarna och det har gått riktigt bra” – og fortsetter videre om en meget vellykket landslagssamling. Kilde: Maria Brandel.

Mitt svar var som følger:

“Ser ut til at du selv nevner noen av punktene. Flere dagers kurs, trening på ulike elementer (ro og fart), flere samtidig, kanskje noen uavklarte forventninger, negative følelser. Du nevner ikke belønning / prosedyrer, miljø, selv om det garantert er en plan av den langsiktige strategien.
Refererer til starten av innlegget, gi det en liten pause, la hund være hund, tren på noe annet og/eller analyser økten, momentene, se på strategien. Plutselig detter poletten ned. Det er Det kicket. Vi har en øvelse vi har slitt med lenge, og har hentet inn hjelpere. Nå står det bla på motivasjon, innsats, avgjørelser, vilje – og belønning. Så frustrerende! Vi er ikke helt der ennå, men kan dele innspill, ord og oppmuntring på veien :). Lykke til!”

Flott det, bronsemerke i lydighet og en haug med grunnferdigheter med klicker og noen øvelser/momenter på kommando er det vi offesielt kan skilte med. I lydighet vel og merke, vår sport er i større og større og grad blitt agility, men vi klarer ikke helt legge bort det andre, stadig lære og utforske. Ser også at det ikke ble kommentert et øyeblikk på det neste hun skrev om at de fikk til, dask på lanken!

Åkei skerpings!

Legg på ettårig KlikkerTrenerUtdanning, 2 x Hundeinstruktørutdanning, pågående Problemhund/atferdstrener utdanning, m.m. fullstendig liste kan sees under “Om meg“.

I tillegg til hundrevis av timer på ulike kurs og treninger i ulike hundesporter og aktiviteter, krav til undervisning/kurs/trening i praksis av ekvipasjer med hund, egen hund, med gode tilbakemeldinger og evalueringer. Bøøttevis av sider med obligatorisk pensum, om hund, trening, pedagogikk, Etologi og læringsteori.

Penny (sukkersøt nok verdens beste Penny vofs): En hund som jeg med hånden på hjertet kan påstå er stortsett strålende å ha med og gjøre. Ivrig, lykkelig, kosete, initiativrik, treningsglede, sofaslave, søtt-manipulerende og bedårende. Flere tilbakemeldinger og bekreftelser på kurs, treninger og hverdagen av andre om det samme.

Klart jeg tidvis vil rive av meg håret, hvor høgskolekurset i pedagogikk forsvinner som dugg for solen og pedagogen er bånn i bøtta. Hun er hund og jeg er “bare et menneske”.

Vi har en slik øvelse, vel sikkert mange, og noen hverdagsutfordringer.
Men la oss starte med 1, den har vært en fiende og utfordring lenge, en nemesis.
Få det ut: slalom (i agility).

Det har/er tidvis så ille at det grøsser i hele kroppen av å høre order, et, og det kan knyte seg ved tanken/synet av den. Kanskje på tide å ta tyren ved hornene? Det starter kanskje med innrømmelse?

10 grunner til at vi ikke kan slalom

– kunne sikkert gitt 100, men om du skal gidde å lese videre får vi holde oss til 10. I noe uavhengig rekkefølge. Kall det unnskyldninger, om du vil, jeg ser på det som medvirkende årsaker/faktorer.

  1. Vi har ikke trent nok!
    Helt sant, det har vi ikke, vi har trent flere økter, men har isolert sett aldri trent nok, og bra nok.
  2. Motivasjon/Prioritering:
    Må være motivert for å trene, og prioritere det.
  3. Treningsmetode:
    Vi har prøvd mye, mye, men sikkert ikke Alt, uansett vi har byttet treningsmetode og fremgangsmåte ørten ganger. Lurt å ta en avgjørelse, eller hvertfall begrense til et utvalg.
  4. Belønning:
    Er den bra nok, kan levering, rutiner, overganger etc. forbedres?
  5. Målsetning / Måloppnåelse:
    Å lære Penny slalom” suger som treningsmål, hvertfall hva gjelder Måloppnåelse. Det kan i bestefall være et hovedmål, men også det bør være målbart. Å “gjennomføre 4 pinner slalom med riktig inngang, i tempo x, fra vinkel x og lengde/bredde avstand x, med fører i lengde/bredde avstand x” kunne vært det ideelle. Så strukturert spørs det om min treningsøkt blir. SMART (Spesifikt, Målbart, Attraktivt (Skala 1-10), Realistisk (Forutsetninger/Motivasjon på skala til 1-10), Tidsfestet er likevel en god modell å ta utgangspunkt i.
  6. Anledning/Begrensning:
    Formkurven varierer, utstyret må monteres hver gang. Det behøves hakket mer initiativ da.
  7. Planlegging / Treningslogg:
    Noen treninger planlegges, de fleste ikke, og logg, hva er det? Dette har vi tatt litt tak I, og faktisk så har vi logget noen treninger.
  8. Kurs/Treninger: :
    Går stadig på kurs og treninger, vil det og synes det er gøy å lære, over til prioriteringer
  9. Prioritering:
    Mye vil ha mer, og noen ganger litt (for )mye? Kurs, treninger og hverdagen ikke minst tar tid. Ergo må det settes av egen tid til trening av en spesifikk øvelse, og den må prioriteres i forhold til de andre.
  10. Mestring:
    Tilbake til måloppnåelse, men noe av det viktigste her er mestring, ikke tilfeldig at mottoet til Ivrig Hund er “Lidenskap for mestring med hund“. Det er alfa og omega her, og gir de lykkefølelsene. For å mestre må det også våges å drite seg loddrett ut, og feile, for å risikere å mestre.

I tredjepersonsperspektiv er det hele nesten tåpelig, hadde jeg kommentert dette innlegget kunne jeg skrevet “ikke vær så hard mot deg selv, hundetrening skal være og er gøy.” Eller så kan du jo lese hva jeg svarte Maria Brandel om igjen. Susan Garrett lager opptil flere problemstillinger om til prøblemløsninger via lek.

Det finnes utallige mulige løsninger: planlegging, booking, utføring, evaluering, justering, mer trening, belønning!
Det enkleste svaret? “Gå ut å tren“. Som Gry Sindig sier: “Det er enkelt, men ikke lett“.

Videre skal vi fokusere på det hunden gjør rett, skal gjøre mer av og belønne det.

Uansett, så førte dette innlegget til en bra ting, vi hadde en strålende slalomøkt her om dagen. 3 økter av 5 rep. 2/5, 4/5 og 5/5 riktige. Noterte hva vi gjorde og hvordan det så ut, godfølelse!

Hva med deg? Har du en nemesis/fiende, hva er det, og hvordan forholder du deg til det, og hva gjør du om treningen blir bånn i bøtta?

Agility: Penny tar hel slalom for første gang.Foto: g-emma.dk

Agility: Penny tar hel slalom for første gang.Foto: g-emma.dk

Kilde:Maria Brandel, Gry Sindig.


Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

One thought on “Rookien tipser Maria Brandel & om nemesis Slalom