Cavalier Penny søker bilsøk | Introkurs Smeller |IvrigHund.com | IvrigHund.no

Forskningsforedrag: En nese for alt 1


En nese for alt – Hunden, menneskets nyttigste venn

“Det finnes ca. en halv million registrerte hunder i Norge. Hundens nese er 100 000 til hundre millioner ganger mer sensitiv enn vår. Det gjør den firbente til menneskets nyttigste venn. Noen av dem beskytter oss mot kriminelle, smuglere og terrorister. Andre snuser seg frem til savnede mennesker, skremmer opp ryper på fjellet eller oppdager krefttyper på et svært tidlig stadium. Professor Frank Rosell har skrevet den store populærvitenskapelige boken om hunden og dens luktesans: En nese for alt” – Kilde HIT.no.

Foredrag: En nese for alt

Hunden menneskets nyttigste venn. Et forskningsforedrag om hundens nese, bruksområder og nyere forskning om hund. Av: Frank Rosell, Professor for natur-, helse- og miljøvernfag, Atferdsøkologi, zoologi og naturforvaltning. Publisert 80 forskningsartikler.

Bokens kapitler tar blandt annet for seg arbeidshunden, luktesans, kjeledyrfinner, redningshund, jakthund, politihud, tollerhund, krigshund, doktorhunden, feltassistent, skadedyrkontrollør og bygningsinspektør, samt flere andre oppgaver. Det er liten, eller ingen grenser for hva hundene kan hjelpe oss med.

Frank Rosell tok for seg forskning og egne erfaringer når han snakket om hva Smeller, K9 nosework, bruks og spesialsøk har til felles: Hundens nese og evnen til å lukte seg frem til en bestemt lukt / ID. Hunden kan finne lukten enten ved at vi presenterer den, eller at de forstår at de skal søke etter noe ved å ha/vise hundene tydelige arbeidstegn.

I følge Rosell, er hundene primært interessert i “fitness”: hvordan overleve og reprodusere.

Hva er luktmarkering?

Penny snuser © K

Penny snuser © K

Hunden skal lære seg å “skille ut ett eller flere preparat/luktstoffer i ulike miljø”.  Luktmarkering er “hundens spesielle atferd, som viser at den har funnet rett lukt”. Kilde: Spesialsøk.no, Smeller.no.

Hunden trenes til å finne riktig “preparat”, som hunden skal markere hver gang, selv med forstyrrelser den ikke skal markere på. Videre skal hunden trene på å finne preparat/luktstoffet i alle miljø.

Hunder kan i tjeneste, trening, kurs, konkurranse eller aktivisering søke etter spesielle luktstoffer. Vi mennesker kan lettere forstå at hunden er på rett spor ved at den gjør spesielle handlinger / viser tydelige tegn på at den har funnet hva den leter etter.

Typer luktmarkering:

Noen måter hunden kan vise at den finner luktstoffet.

  • Frysmarkering: hvor hunden står helt stille, gjerne med snuta ned ved funn.
  • Dekkmarkering: hvor hunden legger seg ned ved funn.
  • Sittmarkering: hvor hunden setter seg ved funn.
  • Labbemarkering:Hunden bruker labben ved funn.
  • Halsmarkering: Hunden bjeffer ved funn.
  • Hundens naturlige markering: Hunden viser med sitt eget kroppsspråk, økt intensitet, raskere åndedrag og snusing, logrende hale etc. ved funn.

Forskning på hund og menneske

Mot nord-sør

The 2014 Ig Nobel Prize Winnersdokumenterte at når hunder sitt fornødne og urinerer (gjør fra seg og tisser), foretrekker de å samordne sin kroppsakse med jordens nordsør geomagnetiske feltlinjer. *Kun i de tilfeller hvor magnetfeltet i jorda er slik at hundene kan gjøre dette. MagnOr-app.

Hundeeiere er positive

Hundeeiere er ofte utadvente og positive.

– Hundeeiere har bedre helse enn både katteeiere og dem som ikke har dyr, sier Ingela Enmarker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag til Dyrebar.

Leser ansikt

Om hundeeier har nøytralt ansikt går hundens syn mot høyre side (som er koblet mot venstre hjernehalvdel), og er den siden som viser mest følelser. Telegraph.

Hunder kan se forskjell på glade og sinte ansikter bare ved hjelp av bilder. I et forskningsforsøk ble hundene ble delt i grupper, hvor den ene ble presentert for bilder av øverste halvdelen av ansiktet og den andre ble vist bare den nederste halvdelen. Deretter ble deres evner testet gjennom en serie av forsøk.

Forskerne fant ut at hundene som ble belønnet for å velge lykkelige/glade ansikt lærte å skille raskere enn hunder som ble belønnet for å velge det sinte ansiktet. Forfatterne gjorde oppmerksom på at dette kan skyldes at hundende anerkjente disse sinte uttrykkene som en ubehagelig, eller visning av motvilje. Hundene valgte rett ansikt med 70-80% nøyaktighet. Iflscience, Current biology.

 Stoler på eier

Forsøk har vist at hunden kan vise interesse for noe mennesker peker på. De foretrekker å gå mot noe eier peker på, fremfor hva en fremmed peker på. Rosell nevner også at hunder i et forsøk valgte å gå mot en beholder, selv om belønningen var er i en annen beholder.  Canidae, Sciencedaily, Patricia Mc Connell, Discovery.

Hunden blir gladere når de er med mennesker

Forskning viser at det tyder på at hunder blir gladere når de er med mennesker.

“Kontakt med dyr gir oss mennesker mye glede, forskning viser også at dyrehold gjør oss friskere, samt mer sosiale og fysisk aktive. Hvordan kontakt med mennesker påvirker hunders positive følelser og lykke, er det dog ikke forsket like mye på.

Forskere fra Nestlé Purina Petcare utfører undersøkelser for nettopp å finne ut om ekstern stimuli bringer frem lykkelige følelser hos hunder.” VG: dyrehjelp, VG: hunder blir glade når de er med mennesker, Dyrebar: hund gir bedre helse, Nestle.

Termiske bilder viste at hundene opplevde en økning i positive følelser som et direkte resultat av kontakten med menneskene, selv om de var fremmede. VG

Lookalike

Vi blir mer og mer like hundene våre. Det ymtes at 2/3 av oss kan matches mot hunden. Et studie viste at kvinner med håret forran ørene tenderte til å preferere Springer Spaniel og Beagle. Kvinner med kortere hår og synlige ører foretrakk Siberian Huskey og Basenji. Psychology Today.

Det finnes også flere tester for å sjekke hvilken rase du er/likner mest, feks. Dogster. Selv var Frank Rosell i liten tvil, han var en Border Collie.

– There is a psychological mechanism which explains why a person might choose a dog that looks similar to themselves… The answer is familiarity (“the mere exposure effect“). Psychology Today.

Hvordan lese hunden: om signaler og halelogring

Enn så god kjennskap vi har til hunder, har vi god nytte av å kunne lese hundens signaler. Hunder bruker både øyne, hale, tunge, kroppspråk og lyder for å kommunisere med omverden. Dog Training Nation.

Halelogring er bare en av signalene vi kan lære oss å lese. Dersom hunden ser en hale logrer mot høyre blir de mer avslappet. Forskning viser også at en hund med hale som logrer mot høyre ønsker å nærme seg det den ser på.

Hunder som fikk se bilder av en hund med hale som logrer mot venstre økte hjerterytmen og gikk opp i stress. Halelogring mot venstre indikerer at hunden er konfrontert med noe den vil komme seg unna. Logrer hunden mot høyre er den glad (venstre hjernehalvdel styrer positive følelser),  mens om den logrer mot venstre er den gjerne redd. National geographic.

Aggresjon i bånd

Rosell uttalte at menn med hunder i bånd overfører ofte mer aggresjon mot den andre hunden.

Best in Show: The ultimate data dog

Rasen Border Collie er regnet frem til å være “top data-dog” om en ser på tall og data om intelligens, levetid, genetiske sykdommer, popularitet etc. Information is beautiful: Best in show.

Border Collien Chaser er omtalt som  “the smartest dog in the world”. Hans eier er professor John Pilley som trente Chaser i 3 år på å lære navnet på 1022 leketøy. I tillegg lærte Chaser å skille mellom labb/munn/snute. Hunden er sagt å være på nivå til et 3-4 år gammelt barn, da han forstår både verb, substantiv og små setninger: f.eks. ta ballen til frisbee. CBS news, Chaser the Border Collie.

Hører hunden på deg?

Studier indikerer at om det spilles av setninger som hunder forstår går hundens hode mot høyre, men dersom det sies noe rart går hodet mot venstre. Telegraph.

Luktesans

Luktesansen til mennesker er bedre enn mange tror.

Hundenes har en slik oppbygning at den kan stenge og åpne klaffer i nesen, luften går bakover slik at hunden ikke puster på det den lukter på. Hunden bruker ulike nesebor avhengig av hvordan lukten er: høyre nesebor (brukes til noe nøytralt ukjent, og for lukter hunden liker), så venstre nesebor når de kjenner til lukten. Det er ikke krysskobling. Sirc, Scientific American, Science direct.

Fakta om hundens nese:

  • Elefanten har 1948 luktreseptorgener, hund 811 og mennesker 90. National Geographic.
  • 33% av hundens hjerne er designet for å prosessere lukt, mot menneskers 5 %. Dog notebook.
  • Hundens lukthår (lukt receptor nerveceller), per celle er 100-150 mot 6-8 hos mennesker. OCW.uci.edu, Google books.
  • Hunder er blitt brukt til å jakte, vokte og finne rømte slaver, innfødte indianere, plantasjearbeidere, krypskyttere.
  • Hunden finner sporet av oss ved at vi mennesker legger igjen hudcelleflak (avgir 40 000 hudcelleflak i min, 5. mill kjertler). I tillegg oppdager hunden forandring i planter og vegetasjon.
  • ID-Hunder kan brukes til å finne menneser ved å lukte på ferten av et menneske og matche luktstoffene.
  • Jack The Ripper i 1888, hadde de brukt blodhunder og/eller andre søkshunder ville kanskje mysteriet vært løst?
  • Hunden lukter først i skrittet, deretter andre steder for å se hvilken emosjonell tilstand du er i.
  • Hunden kan få presentert lukt fra eneggede tvillinger og skille dem.
  • Hunden kan lukte nervøsitet (stresshormon, kortisol)
  • Hunden kan bli trent opp til å ta hjernescanning/ligge helt rolig i MRI scanner. Slik kan forsøk på gjennkjenning av egen lukt, eier, kjente og ukjente hunder og mennesker utføres.
  • Ulike neser i arbeid: Politihund, kriminalsøkshund, patruljehunder, narkotika, bombehund, ruinhund, brannhund, røyk-detektor, doktorhunden, spesialsøkshund, skadedyrkontrollør, bygningsinspektør, krefthund. feltassistent, diabeteshund, allergihunder, hund i undervisning.
  • Et sjekketriks for en mann er å ha med valp, kvinner gir lettere fra seg telefonnummer til en valpeeier.

Hunden din, et geni

Dognition har tester for å teste din hunds intellekt, og sammenlikne med andre via leker og oppgaver.

Frank Rosells hundeforskning

  • Har mange prøver tilgjengelig (fryseren full).
  • Så på kjønnsforskjeller og artsforskjeller.
  • Hundene fant forskjeller på prøver, der maskiner ikke så noen.
  • Fanget bevere, og tok med hårprøver, analkjertelsekret, kastreum (beverhjell)).
  • Skille castereum og analkjertelsekret i blindtester.
  • Bruker både bordplatform og gulvplatform, med trening ute og inne.
  • Hunden utfører dekkmarkering på den riktige lukten og får godbit.
  • Test både med den lukten hunden skal lære og forstyrrelser.
  • Fører og hund: utfallet av hundens søk kan bli påvirket av erfaring, gå med eier/fremmed, belønning, rase, kjønn, alder.
  • Hva gjelder belønning virker det til at å ta på/klappe på hunden er bedre enn bare stemme.
  • Alle hunder kan gjøre søksoppgaver/luktarbeidsoppgaver.
  • Alder: fra valp til senior. Luktslimhinnene blir dårligere med årene.
  • Hundepatruljen, hund i arbeid på TV3/Viasat.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

One thought on “Forskningsforedrag: En nese for alt